For en drøy måned siden ble Tudor Ranger relansert. Modellen hadde vært ute av Tudor sin kolleksjon en liten stund, men dukket da opp i ny innpakning.
Kassen er krympet fra 41 til 39 millimeter i diameter, men det klassiske og barske designet er svært likt.
Nylig fikk vi i Klokkr fikle med klokken og under kan du lese om vårt førsteinntrykk.
Fin størrelse, men…
Først og fremst må vi si at Ranger-størrelsen er god, klokken er også relativt flat (i motsetning til Black Bay Pro) og den sitter dermed godt på håndleddet.
Det vi gjerne skulle ønske var at denne kom i en enda mindre utgave.
Black Bay 58 har som kjent vært en enorm suksess for Tudor og nylig ble Black Bay Pro lansert. Begge er i 39 millimeter.
Dersom Ranger hadde vært i 36 eller 37 millimeter hadde den styrket Tudor sin kolleksjon i større grad, mener vi. Om undertegnede er på jakt etter en 39 millimeter stor Tudor vil trolig prioriteringslisten være BB58, så BB Pro og til sist Ranger.
Hvis man derimot var på jakt etter et alternativ til Rolex Explorer i 36 mm, hadde en mindre Ranger vært en sterk, sterk utfordrer.
Fantastisk pris
Det bringer oss over på prisen. Det er nemlig Ranger sin aller største styrke. Klokken kommer i tre forskjellige varianter.
På lenke (29 450 kr), på NATO-strap og på gummi/skinn-reim (begge 26 450 kr). Det er utrolig mye klokke for pengene!
Lenken er bedre enn på Black Bay 58 og har blant annet justerbar lås. Urverket er det samme som i nevnte modell og er utviklet og produsert av Tudor selv.
Til sammenligning koster BB58 7000 kroner mer. Ja, Ranger er litt mindre vanntett, men forøvrig er det lite som skiller de to modellene. Black Bay Pro har riktignok GMT-urverk, men koster 9000 kroner mer.
LES OGSÅ: Vi har prøvd alle de nye Tudor-modellene. Dette er våre førsteinntrykk
Tom skive, friske visere
Designmessig er det mye velkjent. Dog skulle vi ønske at skiven endte opp med å være litt mindre «tom». Det er rett og slett mye ledig plass, spesielt på skivens nedre halvdel.
I tillegg kunne vi godt vært foruten de kremfargede viserne og timemarkørene.
Viserne i seg selv er for så vidt fine og et friskt pust med tanke på hvor mye «snow flake»-hender Tudor har brukt på modellene sine det siste tiåret.
Konklusjon
Oppsummert er dette en svært god klokke, selv om det kanskje ikke er en modell som får pulsen til å stige enormt.
Det er lite «bells and whistles» som engelskmennene ville sagt, men det er sannsynligvis det som gjør den appellerende for dem som ender opp med å kjøpe klokken.
En mindre størrelse ville gjort klokken mer interessant fra vårt perspektiv og gitt Tudor som merke en ekstra dimensjon. I tillegg ville nok unisex-alibiet vært enda sterkere i så fall.
Kanskje først og fremst blir dette en klokke for entusiaster som allerede har en eller flere klokker, alternativt dem som lever et veldig aktiv liv og som sjeldent ønsker å gå med en penklokke.
Sett denne?